Merkverdigheter og underfundige hendelser 2; merkverdigere og underfundigere

1:

Nkhotakota har entret dataverdenen. Det vil si, det er noen mennesker og kontorer som har maskiner, men for de aller fleste er kunnskapene innenfor elektronisk databehandling heller dårlige. Det er kun et fåtall plasser som er på verdensveven, så overføring av data foregår stort sett med minnepenner. Som et resultat av dette er det  to maskiner i Nkhotakota som er helt virusfri. Den ene er min, og den andre er Øystein sin. De andre har samme forhold til virusbekyttelse av datamaskinen som de har til kjønnsorganet, og virus spres til alt som har et hull å stikke pennen inn i. Siden så få av dem er på nett, får de få maskinene som har virusprogram aldri oppdatert dem.

Maskinene krasjer uavbrutt, og siden vi er genier innenfor elektronisk databehandling (iallefall i deres øyne), kommer de springende til oss for å få hjelp. Kommunen har en IT-ansvarlig. Hans eneste virkelige hjelpemiddel er en piratkopi av Windows XP, og han formaterer sikkert fem maskiner i uka… for så å få kjeft for at all informasjonen er borte. Tror han har den mest utakknemlige jobben jeg har vært borti.

Det hele kan kansje sees på som et bilde på mye av den bistanden vi rike land holder på med….Det hjelper ikke med utstyr dersom kompetansen på det er totalt fraværende…..

2:

Jeg har mye å gjøre, og kommer meg ikke til lunch før klokka to. Sulten som en afrikaner sitter jeg og venter på min kylling med chips, mens jeg snakker i telefonen. En politimann i full uniform kommer bort til bordet og ser på meg. Jeg hilsen (fremdeles med telefonen mot øret), og spør hva det gjelder. Han sier at han må snakke med meg. Samtalen forløper som følger (mine tanker i parantes)

P: Hello

Ø:Hello (eehhh, jeg har jo kjørt hit, er det noe med bilen, vi har jo fikset forsikringa, hva er det nå???)

P: My name is officer Phiri, I would like to welcome you to Africa

Ø: Thank you very much, I have been here for some time now, and I am really having a good time so far (I he$$%%te, han er jo søppel kanon dritings !!!!!!)

P: That is good, did you know that Nkhotakota police are the best shooters in Malawi??

Ø: Now i didnt know that, how interesting… ehhhh.. do you often shot your gun??? (hva vil den her sheriffen…… ups, et lite støttesteg for å ikke falle overende der ja….)

P: So my friend… can you by me a beer??

Ø: (hva svarer jeg, skyter han om jeg svarer nei, hva gjør jeg, hva gjør jeg????????)…eeehhhhhhhhhhhhhhh…  no, sorry sir, I cannot do that (ikke spør hvorfor, ikke spør hvorfor, ikke spør hvorfor!!!!)

P: OK, that is fine… have a nice time in Malawi, see you around

Ø: OK sir, nice meeting you (phuuu…. Håper han ikke har lenge igjen av vakta…)

Så var han ute av døra.

3:

Den ene av våre vaktmenn kom til oss en dag og bad om et lån. Han trengte ca tusen norske kroner til å kjøpe gjødsel. Vi syntes i utgangspunktet dette var en god ide, det viser initiativ og et ønske om å gjøre hverdagen litt lettere gjennom å drive litt jordbruk ved siden av vaktmannjobben. Vi lånte han selvfølgelig pengene. Etter dette begynte de mindre trivelige tingene å hende. Det startet med at han ikke kom tilbake med vekslepenger når han var ute å gjorde ærender for oss. Han var ansvarlig for hundematen, og etter en måned regnet vi over hvor mye han hadde fått til dette. Det viste seg da at han hadde bedt om nok penger til å holde hundene med mat i seks måneder, på en måned. Neste steg var at han begynte å lyve om hva ting kostet, slik at han kunne stikke overskuddet i egen lomme. Det hele toppet seg med at han stjal en sekk med 50 kilo mais vi hadde kjøpt til barnehjemmet i Mlera. Etter dette så vi ingen annen utvei en å si adjø for godt, både til han og vår egen tusenlapp (vi er kansje naive, men ikke naive nok til å tro at vi noen gang ser noe til de pengene).

Før innsigelsene på facebook strømmer på, la meg nevne følgende: Han fikk MANGE advarsler. Ingenting hjalp, det bare fortsatte og forsvinne ting. Han har lønn fra kommunen for å være vår vaktmann, i tillegg til at han får betalt fra oss for å være gartner. Til sammen tjener han bedre enn 90 prosent av malwierne, så dersom han gjorde dette ut av desperasjon, burde halve landet være døde (i tillegg til at vi hjalp ham med penger når han trengte det, det var ikke nødvendig å stjele og lyve).

Det er aldri kult å si noen opp, men noen ganger er det eneste utveien. Det viser vel bare at ikke alle er til å stole på, verken her eller hjemme. Det som står som uforståelig er at han ikke skjønte hvilke konsekvenser dette ville få. Han hadde en jobb som mengder av mennesker ville ha kuttet av seg armen for å få, og likevel velger han å spille rollen som spøkelseskladden.

Kjipe greier, men det stod en ny klar til å ta over hans jobb dagen etter…. Og da er det vel bedre at de som er ærlige skal få jobbe på bekostning av de som ikke er det…..

4:

Det er pussig å se hvor god form mange av innbyggerne her er. I et land med gjennomsnittlig levealder på under 40 år, er kanskje ikke toppidrettsutøvere det du mest forventer.  En ting er at det er vaskebrett og stramme muskler til et punkt hvor du føler at du er fallt inn i filmen 300. En annen ting er alle damene som bærer store bøtter med vann på hodet over lange avstander som om det var ingenting.  Jeg arbeider med en fyr som heter Kayola (nei, han er ikke samisk). Han er leder i fiskeriorganisasjonen i en liten landsby en times tid fra der jeg bor. En dag var vi på en liten ekskusjon i en ”forest reserve”,  for å finne tre vi kan bruke til de burene vi vil bygge. Det er midt på varmeste dagen, og vi går seks/sju kilometer i hver retning. På vei tilbake stopper han ved ei lita hytte for å hilse på naboen. Vi fortsetter å gå, og vi holder et bra tempo. Etter ca tyve minutter ser vi han kommme i full galopp bortover veien. Han har da sprunget ca tre kilometer (fra der han stoppet) for å ta oss igjen. Han er ikke engang andpusten, og starter å prate straks han tar oss igjen, som om han hadde gått hele veien… Mr. Kayola er forresten 54 år gammel, og har fremdeles vaskebrettet inntakt………Så til alle bolegutter å andre toppidrettsutøvere (Det er deg Torsa!): Flytt til Malawi, ta et par år i åkrene og fiskebåtene  med fisk og mais som 90 prosent av kosten, og jeg garanterer at formen vil være bedre enn hva et helt liv tilbrakt i Skarphallen kan frembringe…..

Til slutt kan jeg nevne at jeg nettopp har gjennomført en liten ekskusjon til Zambia. Oppsummeringen er: har sett alle dyrene i Afrika å allt de har å gjøre, hoppet i verdens nest største foss, vært på booze-cruize i Zambesielven, og sett fallene fra helikopter.

2 kommentar to “Merkverdigheter og underfundige hendelser 2; merkverdigere og underfundigere”

  1. Marit Says:

    Hoooihooi!

    Nå strømmer det på med dårlig samvittighet her. Utro tjenere kunne jeg advart deg mot – vi var oppe i temmelig nøyaktig samme situasjon. Det vi ble fortalt – etter at gartneren ble sparket etter uendelig antall advarsler – er at man aldri må gi dem penger eller stole på dem. De er ikke vant med den type makt, og vil garantert misbruke den om de får den. De ble sagt av en malawier… Well – man lærer så lenge man lever.

    Ellers godt å høre at du har det smekkers der nede! Koser meg masse med bloggen. Kos deg videre, datagud!

    Marit 🙂

  2. Julia Says:

    Hei!

    Du er så flink til å skrive, det er kjempemorsomt å lese innleggene dine!!
    Hmm, er du i Malawi fortsatt? Håper i alle fall du har det fint, uansett hvor du er 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s


%d bloggere like this: