Archive for mars, 2009

I Sputniks fotspor

mars 4, 2009

Etter fire måneder i Malawi var det på høy tid med en ferie…Etter å ha sjekket kart, kompass, solkrem og visakort satte vi oss i bilen å siktet mot Tanzania og Zanzibar. Etter rundt 280 mil og fem dager i bil kan følgende meldes om roadtrip på afrikansk vis:

  • Det er ikke så ille å kjøre på bilferie i Afrika. Veiene er stort sett ok. Der de ikke er det, er de så dårlige at du ikke har noen annet valg enn å tilpasse farten til ”skikkelig sakte”.
  • Det er et merkbart skille mellom Malawi og Tanzania. Det føltes som om alt på en eller annen måte var mye mere utviklet straks vi krysset grensa. Vi kom frem til at det delvis hadde med å gjøre at det var kraftledninger overalt, noe som definitivt ikke er tilfellet i Malawi.
  • Det er en veldig surrealistisk følelse å blåse gjennom afrikansk landsbygd og små skitne støvete landsbyer mens ”high on crime” og ”desolate city” blåser over høytalerne (jeg torde ikke spille guns av frykt for å havne i Sverige).
  • En del av veien går gjennom en nasjonalpark. Jeg kan derfor føre eksempelvis giraff, zebra, bøffel, antilope og afrikansk elefant på listen over dyr jeg nå har sett i levende live. Jeg synes det er ganske kult at en kan se slike dyr fra veien, uten at en engang er på safari.

Vel fremme i Dar tok det oss tre sekunder å avgjøre at vi ikke kunne komme oss til Zanzibar fort nok. En liten tretimers fergetur fører deg til Stone Town, Zanzibars største og eldste by. Deretter reiste vi litt rundt på halvøya, og jeg kan melde følgende fra dette paradiset av sand og sol:

  • Zanzibar har masaier. Du vet disse høye svarte menneskene kledt i rødt som er skikkelig gode til å hoppe opp og ned. Siste dagen hadde jeg enda ikke sett noen av dem hoppe, og i det jeg skulle til å kaste penger på en i håp om at det skulle føre til et lite hopp, gjorde han det på helt eget initiativ. Jeg vet ikke helt hva jeg trodde skulle skje, men jeg var utrolig skuffet. Jeg har sett Joffa hoppe høyere etter en til-scoring.
  • Dersom du er en fan av å snorkle er Zanzibar definitivt plassen å være. Det er turer til flere korallrev utenfor kysten, hvor du kan ligge som en dupp i det salte vannet å se ned på tusenvis av fisker i forskjellige farger å mønstre. Sikten er ubeskrivelig bra, og vannet holder ca samme temperatur som kroppen. Du kan dykke ned å se krabber, åler, sjøstjerner og en masse andre skapninger i tillegg til fisk. Det hele føles som et eventyr, en liten periode lå jeg bare å ventet på at en smekker havfrue skulle stikke innom med en kald pils. Eneste minuset er at du må dele det med en del andre turister, noe som kan ta litt av sjarmen bort fra det hele….
  • På tross av at det er mange turister der, har de klart å unngå den verste følelsen av at du er i syden. Det er mange dyre og fine hoteller, men ingen 20-etagers Aya Napa-komplekser, og de fleste hotellene er bygget i materialer som gjør at de ikke skiller seg voldsomt fra omgivelsene.
  • De har sjømat og du kan se havet. To ting som kansje ikke høres ut som et salgsargument for en badeplass, men med tanke på at jeg ikke hadde sett havet eller spist skikkelig fisk på over fire måneder var det en velsignelse.
  • Jeg fikk med meg nok en festival. Denne var av typen ”Verdensmusikk”, og jeg lærte at urtemennesker ikke nødvendigvis alltid vokser fra å være urtemennesker. Foran meg sto en mor som så ut som om Scorpius absolutt siste restsalg hadde kastet opp på henne. På skuldra hadde hun ei lita jente i samme batikk-kostymet, mens hun (moren) danset sin ikke kjempeflotte ”universet er ett-dans”. Bak meg sto to svensker som var skjønt enige om at ”nu, i det her øgonblikket kan jag kjenna at jag verkligen lever. Hvilket jævla pucko Kalle er, som inte villa komma” (jeg har FULL forståelse for Kalles avgjørelse). Til høyre for dem står en godt voksen mann som neppe har skiftet klær siden Woodstock (inkludert bandana og peacemerket rundt halsen). Legger du til at musikken vel ikke var helt min smak, ble jeg ikke kjempelenge på denne festivalen.

Etter fem-seks dager på Zanzibar dro vi tilbake til Dar es Salaam. Byen kan enklest beskrives som en skitten, støvete og stygg plass som egentlig minner mest om en afrikansk landsby ganget opp 500 ganger. Det er masse trafikk, og selvfølgelig ikke veier som er tilpasset trafikken, slik at det er trafikkork hele døgnet. Det finnes sikkert masse bra med byen, men vi hadde verken tid eller motivasjon til å utforske den noe særlig, så for meg var det beste med Dar var at vi fikk kjøpt billige dekk til bilen….

På vei hjem blir vi stoppet av politiet. Uheldigvis for oss har han en av sikkert tre laserpistoler i hele landet, og viser oss at vi har kjørt i 94 kilometer i timen i en 50 sone. Øystein kjører, og det hele utspiller seg mere eller mindre som følger:

Politimann: So sir, do you know how fast you were going?

Øystein: Ehhh.. I think around eighty, maybe a little more?

P: Viser ham laserpistolen: You were going 94 kilometers pr hours, this is a 50 zone.

Ø: Oh… im very sorry, but the road is straight and I was sure it was an eightyzone.. im really sorry

P: I will have to give you a ticket.. 10 000 shillings..

Ø: OK, no problem, I will pay it right away

P: (tenkekpause, det ser ut som om det går opp for ham at det er kun hvite mennesker I bilen): OK, 40 000 shillings

Meg: (fra baksetet) But you just said 10 000, is it 40 000 now????

Politimannen kommer i morsk gange rundt bilen til mitt vindu mens jeg tenker at det kansje ikke er verdt å ende opp i Tanzanisk fengsel over dette (jeg vet ikke så mye om dem, men jeg antar at det er en heller utrivelig opplevelse). Jeg og den alltid for store kjeften min……..

P: Ser lenge på meg……..OK, 20 000 shilling and you can go

Meg: OK sir, no problem, here is the money

Deretter var det bare å kjøre, vi fikk selvfølgelig ingen kvittering eller noe annet. Å kjøre 44 kilometer for fort kostet oss totalt rundt 120 kroner. Si hva du vil om korrupte politimenn, men i dette ene tilfellet funket det rimelig bra for oss……

Vel hjemme var det fire overlykkelige hunder som ventet på oss. Det er alltid godt å komme hjem, også når det er til ditt hjem i Malawi..men med det sagt reiser jeg svært gjerne tilbake til Zanzibar dersom sjansen skulle by seg.