Jeg er tilbake i Tromsø. Etter 13 måneder, mange hundre liter svette, enda flere liter vann, mange nye venner, 150 unger jeg nok ikke blir å få ut av hodet med det første, fire afrikanske land besøkt, to runder malaria, tre magesjauer av lokal landsbymat og noen tusen kroner brukt på vegne av USAid programmet Compass, er jeg tilbake i Tromsø.
De fleste jeg møter spør hvordan det er å komme hjem. Så her er svaret; Det er først og fremst en svært pussig følelse.
Ett år har gått fort, og det er en veldig rar følelse at hverdagen nå er tilbake. Det blir ikke flere turer på motorsykkelen for å besøke barnehjemmet jeg har jobbet med, eller bare å dra bade. Det blir ikke mer sjekking om myggnettet er helt, og at det ligger godt pakket inn rundt madrassen. Det blir ikke mer bekymring for om eller når strømmen og vannet kommer tilbake. Det blir ikke mer øldrikking på en onsdag fordi det tross alt er så varmt, og jeg synes jeg har fortjent det (ok, det kan kanskje skje om jeg VIRKELIG synes jeg fortjener det). Det blir ikke flere dager hvor jeg sitter på kontoret og venter på at bensinstasjonen skal få tak i bensin slik at jeg kan jobbe. Det blir ikke flere irriterende mennesker som kommer bort for å selge meg ting de har laget på sløyden. Det blir ikke dager hvor jeg skal sitte på en buss sammen med tre andre på et dobbeltsete, hvor en av dem har tre levende høns på fanget. Det blir ikke seksti unger som roper Ørjan når jeg kommer med jobben til landsbyen. Det blir ikke noen som kaller meg Sir, Boss eller Mr. Man med det første (håper jeg i alle fall). Det blir ikke den samme artige følelsen en får når en oppdager nok en ting som for meg er helt absurd.
Det blir mange ting jeg blir å savne, og noen ting jeg definitivt ikke blir å savne i det hele tatt.
Det er godt å være hjemme, og som kjent setter man enda mer pris på hvor man kommer fra etter at man har vært ute. Det sagt, dersom noen av dere har en jobb til meg en spennende plass en eller annen gang i fremtiden, så ta gjerne kontakt…. Eller gjør dere selv en tjeneste, og hopp på det selv:)
