En sosialantropologisk studie

Jeg feiret påsken hjemme, og tenkte derfor at jeg skulle nevne litt om forskjeller og likheter jeg har funnet mellom Norge og Malawi. Dette kan og bør sees på som et intellektuelt dypdykk i kulturelle forskjeller, og jeg regner med at disse observasjonene kommer inn som pensum i neste års masterstudie i sosialantropologi.

På byen:

I Malawi er det billig med øl, i Norge er det dyrt. I Malawi koster en kveld på byen maks en femtilapp, i Norge har jeg ikke turt å regne etter enda. I Malawi er 99,99 prosent av jentene på byen prostituerte, i Norge tror jeg tallet er noe lavere. I Malawi er alle overstadig beruset før klokka 12, I Norge har vi klart å strekke dette til to. I Malawi er det vanlig å kjøre hjem etter byen, i Norge er for de fleste taxi et bedre alternativ. I Malawi ender du opp med å sitte rundt et bord å prate skjit, i Norge ender du opp med å sitte rundt et bord å prate skjit.

Mat:

I Malawi spiser jeg ris og bønner hver dag til lunsj. I Norge spiser jeg brødskiver. Jeg holder så langt ris og bønner som en kjempefavoritt. I Malawi består pålegget på min lokale butikk av peanøttsmør og syltetøy. I Norge ble jeg så satt ut at jeg nesten ringte røde kors etter å ha gått inn på Spar Tomasjord å stirret tomt på alle hyllemeterne med bare kjøttpålegg. I Malawi kjøper jeg fisk levende på stranda. I Norge kjøper jeg nykokte reker (som sannsynligvis var kokt i fjor). I Malawi spiser vi for å leve, i Norge lever vi for å spise.

Trafikk:

Jeg startet mitt besøk hjemme med et vedvarende hjerteinfarkt fordi alle kjører på feil side av veien. Deretter fikk jeg fingeren av ei småbarnsmor med barnevogn fordi jeg fløytet på henne. I Malawi får du kjeft dersom du ikke fløyter, det er slik de vet at de skal gå ut av veien. Når jeg  ser politi i Norge er første tanke hva jeg eventuelt kan bli tatt for nå (snakker jeg i mobil, har jeg beltet på, kjørte jeg for fort..). I Malawi tenker jeg på United når jeg ser politiet, fordi de som regel stopper meg for å snakke om fotball. I Norge har vi vaskebrettveier på isen, i Malawi har vi det samme på veier av sand. I Norge har vi helt ute av kontroll latterlig mange biler!!!!!!

Høflighet:

Det er ingen i Norge som hilser på deg dersom du ikke kjenner personen. I Malawi hilser du alltid, uavhengig av om du har noe mere å si. Dersom jeg går fra jobb til lunsjplassen min, møter jeg kanskje 20 personer. Av disse er det minst 19 som sier hei. Jeg forsøkte å hilse på fremmede i Tromsø. I det første tilfellet hilset mannen tilbake, men kun fordi han trodde at jeg kjente ham. Du kunne faktisk se panikken bre seg i øynene hans når han trodde at dette var noen han burde huske, men ikke gjorde. Den andre var en voksen dame, som så på meg som om jeg var en blanding av Per Parker og et bremsespor. Blikket lyste nedlatenhet og en liten smule frykt, og mitt lille hei førte til at hun gikk over i lett jogg. Det er mye kulere den måten det er her. Dersom du vil snakke med noen sier du Muli Bwanji, så er du i gang. De vil 100 % sikkert ikke gjøre narr av deg, gå sin vei, eller vise at de ikke er interessert i å prate med deg.

Jeg tror ikke jeg skal gjøre dette noe særlig mye lengre. I stedet tar jeg tradisjonen tro en liten historie fra virkeligheten helt til slutt:

Det hender jeg har problemer med å skille mellom mennesker her i Afrika. Dersom jeg bare har sett dem en gang, synes jeg de ligner veldig på mange andre jeg har møtt. Før noen nå velger å stemple meg som rasist, la meg nevne at de sier det samme om oss hvite. Jeg blir kalt Øystein, Benedicte blir kalt Camilla, Camilla blir kalt Ørjan og Uli blir kalt tysker (som jo for så vidt stemmer). En dag står jeg og snakker med Fortune (de heter gjerne ting som Fortune, Gift, Happiness, Blessing og Charm). Han snakker mye, men om et emne jeg ikke trodde han kunne noe om. Han arbeider for fisheries ute i distriktet, og har så langt ikke vært involvert i oppdrett i merder, men likevel synes jeg han har ekstremt mye informasjon å komme med. Jeg er litt imponert, og praten går lett. Etter at han har forlatt snakker jeg med en annen av mine kolleger. Jeg forteller om min nyfunne respekt for denne mannen som helt tydelig har slik interesse av et felt han ikke arbeider innenfor. Han sier da at jeg slett ikke snakket med Fortune, men med sekretæren for en fisheries association som har holdt på med denne typen oppdrett i lange tider. Det virkelige pinlige er at ut fra Malawisk høflighet rettet han meg ikke når jeg gjentatte ganger kalte ham med feil navn………….

Jeg hadde kameraet med meg hjem, men siden jeg ikke klarte å ta et eneste bilde, velger jeg heller å legge ut noen bilder av litt av hvert fra Nkhotakota