Litt verre en en forkjølelse……….

Og så kome den… det følgende er skreve i en tilstand av kronisk diare, med en noe som må vær viagra, nei malaria, feber fra helvte, og en maratonRamstainkonsert rett bak øyan. Jeg har i to månter gått å ventet på den store smellen, nesten så det  lettelse at den endelig er her. Jeg mener, jeg spiser alllt jeg vil ha hele tiden, har ingen respkt for matvaresikerhet (med unntak av håndvask), spiser ute hele tiden selv om jeg vet med sikkerht at kjøkkenen ikke engang er brukbare for gjødselproduksjon, har stadig nye myggestikk selv om sover under netting. Å nå kom den. Liggende på rygg i senga med pcen forsiktig hvilende på magen klimkprer jeg disse ordene som en husmor på femti på sitt første touch-kurs. Jkeg bruker i all hovedsak kun høyre pekefinger. Som et eksperiemennt velger jeg å ikke rediger dette nevneverdig før jeg poster det. Om ikke annet kan jeg dersom jeg overlever, ser bake på dette som et minne for livet fra Afrika……..

OK. Dette gikk ikke. Det er nå en stund siden siste tablett i malaria-kuren, og jeg klarer ikke å lese resten av hva jeg skrev (Og før spørsmålet kommer, jo jeg spiser selvfølgelig malariatabeletter, det er bare at de ikke er hundre prosent sikre, noe jeg nå har smertelig erfart.) Resten av det jeg har forsøkt å skrive i feberrus er bare bokstaver, ikke ord. Jeg forsøker derfor heller å gjengi det jeg klarer å huske i en kombinasjon med mine ekstremt forvirrende notater…….

Jeg er en hageslange. Koble den ene enden til vann å se det komme ut av den andre. Jeg er på nippet til å gi opp toalettpapir, og gått over til ”forsiktig-skvetting-av-vann” metoden. Jeg er redd for å sovne…….. ikke på grunn av feberen, men fordi jeg kansje ikke rekker porselenet dersom jeg ikke er helt på allerten hele tiden. Jeg har spist to kopper havregryn på to døgn, og har definitivt ikke lyst på noe. Du kan stille med en Pizza Tromsdalen med ekstra allt og et spann dressing, og jeg blir å kaste opp straks jeg får sniffen av hvitløken. Mammas kjøttkaker kan kansje føre til et halvhjertet forsøk på en bit, før jeg kommer på at jeg stort sett ikke fordøyer noe, og dermed begynner å frykte vannskvettebehandlignen etter tyttebærinntak.

Jeg drømmer hele tiden, uavhengig om jeg er våken eller sover. Ingenting skummelt, ingenting som gjør noe, jeg husker nesten ingenting av det et sekund etterpå. Jeg husker dog at hundene satte i gang bjeffing utenfor soveromsvinduet mitt (jeg tenkte at de tok farvel), og grep etter hagla jeg var sikker på stod ved siden av senga (som om jeg sover med hagla ved siden av senga hjemme?????).

Det gjør vondt inni beina. Jeg mener ikke beina vi går med, men inni skjellettet. Jeg har faktisk vondt i skjellettet….. Dersom jeg ikke beveger meg for mye unngår jeg at hjernen slår mot innsiden av hodet. De gangene jeg må røyse meg for å rekke toalettet, besvimer jeg et millisekund. Jeg har lært at jeg nå må ta sats mot veggen slik at jeg kan holde meg fast i den før jeg, med all kraft fokusert rundt den bruneste plassen på kroppen, karrrer meg inn på badet.
Jeg er sikker på at det er like før han i svart forsiktig tapper på døra å spør om det er noen snille barn her, og jeg blir å svare ja, jeg er her, kom inn kom inn, det kan umulig være verre hjemme hos deg enn hvordan jeg har det her.

Jeg har det kort sagt helt for innjævlig. Og dersom ikke allt dette var nok, har jeg de siste ukene sett en episode hver kveld (tak skal du faen meg ha Warviken) av Doctor House. Jeg har allerede diagnosert meg selv til Malaria, sovesyke og bilhartzia, i tillegg til at jeg er rimelig sikker på at jeg har en stygg kombinasjon av kreft, tyfus, HIV og tuberkolose. Hils alle, det er natt, dersom jeg kommer meg levende fra dette lover jeg å alldri spise annet enn kokte poteter og brød, samt flytte tilbake til Svalbard hvor jeg kan minimere trusselen for mygg.

Som en smarting påpekte før jeg dro: Malawi er for nært Malaria til at det kan være noen tilfeldighet.